Søk i nettsamfunnet

Først vil jeg si, for en fantastisk nettside, timene flyr fort når man surfer her! så til temaet, jeg vil men det vil ikke hun. Vi har vært et kjærestepar i litt over et halvt tiår, og traff hverandre veldig unge og er jevnaldrende. Jeg har hatt noen få seksualpartnere før jeg traff hun, men hun var jomfru. For kanskje 3-4 år siden begynte jeg å merke at tanken på at dama ble tatt av en annen tente meg. Denne fetishen har bare økt i gjennom årene. Pleide å fantasere om at hun hadde hatt sex med noen på byen når vi hadde sex etter at hun hadde vært alene på bytur o.l. Dette ønsket ble så sterkt etterhvert at jeg tydelig merket at jeg manglet noe i sexlivet. Å "elske" med kjæresten er noe som jeg synes er spesielt og nødvendig, men jeg trenger noe annet i tillegg. Så får et par år siden begynnte jeg å snakke om at vi må bli mer åpne om sexlivet, og dele ønsker etc. Hun har ingen fantasier sier hun(vet ikke om jeg tror helt på dette), og da turte jeg ikke si min jeg heller. Men denne drømmen min fortsatte og øke til et utholdelig nivå, og for ei uke siden så fortalte jeg henne om denne drømmen min. Og svaret var kort å brutalt: ALDRI. Lot henne fordøye dette et par dager før jeg tok opp temaet igjen, og da fikk jeg vite at hun kunne ikke ligge med andre uten at det er følelser involvert. Og hun var litt lei seg for at hun ikke gi meg det jeg ønsket. Vi snakket mer, og hun kunne gå med på at hun kanskje en gang ertet meg før en bytur at hun skulle flørte(selv om hun ikke skulle gjøre det) for at jeg kunne holde en viss spenning oppe. Jeg har også erkjent at det er greit for meg at det er litt følelser involvert, så lenge disse er små og langt under det hun føler for meg(tenner på denne tanken og..), men at hun da måtte ha full kontroll før hun gikk ut i det. Innerst inne tror jeg hun er redd for å få dårlig samvitthet ovenfor meg, selv om jeg forsikret hun om at det skal hun ikke ha. Håper jeg iallefall har satt noe inn i hodet hennes som lar seg spire, og at hun en gang i fylla blir sjekket opp og lar seg rive meg. For etter samtalene sammen(som var lange og befriende for min del iallefall) så har drømmen min eksalert til høyder jeg ikke ante var mulig. Oj, ble langt dette, og føler jeg har enda mer å skrive! hehe Er det noen som kjenner seg litt igjen i dette? og at det har til slutt blitt en happy ending?