I et forsøk på å kombinere humor og erotikk kom jeg i skade for å begå denne lille novellen. Handler om det å være ung, hormoner, sjenanse og eldre erfarne damer. Tilbakemelding mottas med takk.
Min venn Stanley
Som de fleste menn i min alder (20) er jeg plaget I disse dager av hormoner. Solen, shorts og vinden som stryker over bar hud ser ut til å stimulere en overproduksjon av disse små greiene.
Dette gir seg da utslag (som alle vet) I ikke helt flatterende, fysiske reaksjoner. Dette bringer meg da til å presentere mitt konstante vedheng Stanley (Oppkalt etter den amerikanske power-drillen).
Stanley er for det første dum. Han kjenner ikke forskjell på en kvinne og en BUSS. Sitter på bussen og det humper litt: "HALLO? Jeg er klar"
Stanley lar seg ikke diktere: Noensinne prøvd å GJEMME en hard en? Det blir bare verre og verre hvis man flytter på den. Å ta den mentale veien via mantraet: "Stanley, slapp av . Stanley, slapp av" lar seg heller ikke gjøre, for det ser ut til at Stanley har en "Avbryt kontinuerlig tankegang " knapp, ved å plutslig sende inne et bilde av en pen dame. Dvs man rykker da tilbake til "start".
Stanley er morgenfrisk og kjekk. Han er det første jeg ser om morgenen og gir seg heller ikke så lett. Så da tusler jeg rundt i undikken for å ta morgenvasken med stram strikk i buksa. Dette KAN forårsake penible situasjoner de dager man må dele toalett med andre. Hyttetur er et nøkkelord her.
Stanley er ikke flau. Han reiser seg nårsomhelst og hvorsomhelst for damene. Dette forårsaker feks i butikken, plutselige helomvendinger med påfølgende nitide betraktningerr av innholds-deklarasjonen på nærmeste vareslag. Var i butikken før i dag, nå kan jeg alt om joika-boller
Så det eneste jeg kan gjøre, er å gå med store nok shorts for ikke å forarge den offentlige bluferdighet. Historien her skjedde før jeg fant ut det.
Nuhvel, nok om Stanley. Dette var bare for å klargjøre den situasjon man ER i om dagen. Hormoner pluss det faktum at det er en mengde lettkledde kvinner i disse sommerdagene, gjør at situasjoner oppstår. Det er om en av disse situasjonene jeg ønsker å fortelle litt nærmere om- (Nei, det dreier seg IKKE om joika-boller) haha
Situasjon: Kassa på "Meny".
Sukk!. Man får ALT for god tid til å kikke på de foran i køen og damen i kassa kommer som bonus på toppen av det hele. Ihvertfall på den Meny butikken der jeg handler. Hun er farget, fra afrika ettellerannetsted og har de lengste og nydeligste fingrene jeg har sett. Så da de fingrene håndterer varene og griper tak i min "Falu-korv" (NEI. Det er ikke overført betydning. Jeg LIKER falu korv) så skjer det:
Stanley: "HALLO!!"
Jeg: "Neimenifankensteikeda!!!"
Shortsen min endrer fasong og jeg kjenner strammingen i strikken endrer seg. Hva gjør man?
Prøver å snu meg vekk fra de i køen bak meg, men det er en mor foran meg som har handlet mye og hun har små barn. Må snu meg andre veien og late som jeg ikke SER den som står i køen bak meg. Problemet er da at man blir stående å se på dama i kassa igjen.
Jeg. "oh sweet jeeeses" Rødme rødme
Stanley: "Oh SWEET Jeeses"
Får endelig etter mye greier, (HELVETE at det skal ta så lang tid å få trukket de 5 kortene med røyk gjennom bipern da!!) betalt og tussler bort til utleveringen av røyk.
Første røykpakke. rasle rasle ba-.dums. (HerreGUD det er 4 til)
Andre røykpakke. rasle rasle ba-.dums. (HerreGUD det er 3 til)
Tredje røykpakke. rasle rasle ba-.dums. (HerreGUD det er 2 til)
Fjerde røykpakke. rasle rasle ba-.dums. (HerreGUD det er 1 til)
Femte røykpakke. rasle rasle ba-.dums. (HerreGUD la meg komme meg ut)
OI. Stanley har roet seg. Puuh. jaha. Hvor var bilen da?
Da jeg går mot bilen hører jeg et par klaprende høyhelte sko som virker som de følger etter meg. Tenker ikke noe særlig på det før jeg er borte ved bilen og skal til å åpne bildøra.
Kvinnelig stemme bak meg: "Unnskyld meg?"
Noensinne blitt skremt? Sånn ORDENTLIG skremt? Blodpumpa hopper opp med +200 slag og du får rykninger i bein og armer. Mange tanker farer gjennom hodet da jeg snur meg., Stanley, den slasken, har gjemt seg godt og vel og er vel så liten som man noensinne har sett den.
"Du glemte denne i kassa"
Foran meg står en godt voksen dame i 40-50 års alderen i shorts og en pen skjorte. Hun smiler mot meg og legger hodet litt på skrå. Jeg kan se brystvortene hennes som lette forhøyninger i skjorten og de bena der må være de lengste jeg har sett. STEIKE så brun hun er. I den ene hånden har hun en bærepose og i den andre har hun... Falu-korven!!
Ble jeg flau? Fikk jeg tanker? BOING. "HALLO!!"
Glir stående (!) inn bak bildøren så den er mellom oss. (I etterid kommer jeg på at slike skjulende bildører desverre delvis består av en glassrute OGSÅ)
"Åhh tusen takk. Jeg glemte visst den"
"Ja, det virket som du plutselig fikk det så travelt?"
"Eh ja. ja. jeg måtte skynde meg" (Herregud for et teit svar da menneske)
"Kunne du tenke deg å hjelpe meg med å få startet bilen?"
Enda flere tanker farer gjennom hodet mitt. Utvalget tyder på at Stanley trykker på knappen gjentatte ganger.
"Joah, klart det"
Bilen hennes er tom for strøm så jeg får frem ladekablene mine og får startet motoren. Viser seg at dette ikke ikke er første gangen hun har problemer med dette og hun spør meg hvor man kan gå kjøpt et nytt batteri- Da hun viser seg ikke å være spesiellt kjent i området, ender det meg at jeg glir inn på setet ved siden av henne for å vise henne veien. Man er da gentlemann. De fysiske reaksjonene har begynt å gi seg,- Men å sitte så nær henne og se de brune bena behandle pedalene, hånden hennes som griper om det manuelle giret og hvordan brystene spenner skjorten ut. Oh herreminjord. Jeg får av meg jakka og legger den over fanget. Hun ser på meg, smiler litt men sier ingenting.
"Thøyreher" (Jøss så rar stemmen min er)
"Jeg tror jeg vet hvorfor du fikk det så travelt"
??? Ehh hva? Så hun det? Har hun skjønt det?
"Synes det bare er morsomt jeg at unge menn får reisning"
ÅH NÅ HAR JEG DRITI MEG UT NÅ.
"Du trenger ikke være sjenert for meg. Jeg har sett slike før jeg"
Sier hun og tar jakka mi fra fanget mitt og hiver den i baksetet.
Jeg svelger tungt.
Stanley (Du husker kanskje han? Du vet, han som ikke er flau) vokser så det spraker i tøyet og finner veien ut gjennom det ene buksebenet. Et bukseben som viser seg å være litt for kort til å skjule hele Stanley. Man ser tydelig hodet hans titte ut der nede.
NÅ HIVER HUN MEG UT`!! Jeg er helt sikker på det og sprutrød i ansiket.
Hun flytter hånden sin fra girspaken ned på mitt lår. Like ved Stanley.
"Oi, Nei se her da!: Hva er dette for noe?"
Sier hun og klemmer lett på hodet til Stanley utenpå shortsen. Reaksjoen lar seg ikke holde tilbake så jeg slipper ut et hørbart stønn og hodet til Stanley vipper opp og ned.
Hun smyger hånden innunder shortsen min og tar et godt grep like under hodet på Stalney. Trekker så sakte forhunden tilbake mens hun raskt tar øynene vekk fra veien og ser på "Håndarbeidet"
"Jeg tror vi tar en liten omvei jeg" sier hun og smiler.
"Vet du om et sted?"