Denne typen spørsmål er en gjenganger på Hotwife/Cuckold-forum og får meg alltid til å heve øyenbrynene litt. Som utenforstående part så må jeg innrømme at jeg er litt skeptisk til tanken om å "overtale" partneren sin. Hvis jeg skulle spurt kompisen min "Hvordan får jeg overbevist kjæresten til å ha analsex med meg" hadde jeg fått rare blikk, for å sette i perspektiv. Jeg har også vært så heldig å hatt noen møter nå og snakket med langt flere enn jeg har møtt, og jeg merker med en gang at dynamikken er helt annerledes når det er gjensidig interesse blant alle parter ift. situasjoner hvor han presser på og hun er usikker.
Samtidig så lever vi i et samfunn hvor "tabu" herjer, og presset til å konformere er nokså stort. Kvinner kommer kanskje dårligere ut enn oss menn der. Om en mann er seksuelt frigjort, selvsikker og kinky er han "en mann som ikke er redd for å stå for sine preferanser", hvor en kvinne som er seksuelt frigjort, selvsikker og kinky blir sett på som "lite troverdig, løs og et dårlig prospekt for seriøse forhold". Det er synd, og holder heldigvis på å endre seg, men jeg ser at det kan lede til en situasjon hvor en kvinne kanskje velger å nedprioritere det unike ved sin egen seksualitet, fremfor å risikere troverdigheten. I den sammenheng er det viktig å ha en åpen dialog om kink og fetisher i forholdet og ellers, for å ta avstand til denne destruktive holdningen. Ikke bare er det gøy og deilig å utforske og utdype hverandres seksualitet, men jeg tror det kan være frigjørende og styrkende for forholdet. Men det må være en dialog synes jeg, og ikke en situasjon hvor han prakker på henne. Cuckold-fetishen er jo ganske rar (hvor rar ikke er noe negativt), og passer absolutt ikke for alle.
Så, mitt svar til førsteposter vil være: Ikke gå inn for å overtale kjæresten. Introduser gjerne tanken og ha en løpende dialog rundt temaet, men pass på at fokus er like mye på hennes fantasier og grenser, like mye som dine er.
Vil også bare nevne at mitt syn på saken nødvendigvis er farget av at jeg er ung og dum, og i de fleste tilfeller omgås jenter/par på min egen alder, hvor denne drakampen mellom å stå for sine egne ønsker vs. å konformere gjerne står litt mer sentralt enn det jeg forstår den gjør når man "vokser opp" litt. Posten min er også noe infantiliserende på kvinners vegne, hvor han er den aktive parten som styrer samtalen og hun er passiv, men det er bare fordi det er "han" som spør. Kan like gjerne være omvendt.