Hennes valg

[Torbh]

Det begynte som en tanke. En lek med fantasien. Men for Nadia var ikke fantasi og virkelighet alltid to forskjellige ting. Hun likte å skape sin egen orden, sin egen verden – en verden hvor hun bestemte, hvor menn bøydes, og hvor hun selv kunne flyte fra begjær til begjær uten å måtte forholde seg til noe annet enn sin egen lyst.

 

Da hun møtte Mads, var det opplagt at han trengte retning. En flott mann, litt for forsiktig, litt for ivrig etter å gjøre henne til lags. Hun testet ham først med små kommandoer, små utfordringer, og han responderte som en hund som endelig fikk reglene for hvordan man skulle elske riktig. Han var lojal, arbeidsom – og snart lå han med kuken i en lås, på hennes kommando. Hun elsket å kjenne på makten i å bestemme om han fikk berøring, eller bare måtte være vitne til hennes nytelse.

 

Men én mann var ikke nok.

 

Kroppen hennes krevde variasjon. Sinnet hennes krevde flere former for tilbedelse. Hun hadde alltid hatt fantasier om å eie to menn samtidig – ikke bare som konkurrenter, men som ulike redskaper i hennes velbehag. Det var ikke romantisk. Det var ikke kjærlig. Det var rent, rått, kontrollert begjær.

 

Så kom Jonas.

 

Jonas var en annen type. Mer dominant av natur, men ikke sterk nok til å stå imot henne. Han ble fascinert, forført, og da hun først tok ham med hjem, innså hun at han bar på det samme behovet som Mads – en lengsel etter å gi seg hen, på sin egen måte. Hun testet ham også. Hardere. Tydeligere. Han elsket når hun grep tak i nakken hans, styrte rytmen, tok alt. Og når han omsider spurte: «Hva er vi egentlig?», svarte hun: «Du er min. Og det finnes flere som deg.»

 

Mennene visste om hverandre. Mads hadde soverommet nede, Jonas bodde oppe. De fikk ikke ligge i hennes seng – den var hennes alene – men de fikk noen netter hver, hvis de fortjente det. Hvis de hadde vært flinke, hadde gjort som de skulle, hvis de hadde fått henne til å komme. Hvis de hadde krøpet etter henne med det rette blikket. Mads sov stort sett i underetasjen, i det hun kalte “ro-rommet”, et rom uten distraksjoner, bare med en tynn madrass, en kasse til klær og hans daglige oppgaver skrevet på en tavle. Jonas fikk et rom med speil og et dusjkabinett – han likte å se seg selv under hennes hånd.

 

Hun valgte soverom etter humør.

 

Hvis hun ville bli tilbedt langsomt, grundig, med tunge og tålmodighet – da gikk hun ned til Mads. Han hadde etter hvert fått smake på det hun kalte “stillhetens lek”, hvor han måtte være helt taus mens han slikket henne, og ikke fikk reagere på hennes stønn. Han visste at én lyd kunne koste ham ukers ventetid før neste orgasme. Hun hadde en fjernkontroll til låsen hans, og hun likte å la ham se når hun trykket på knappen, uten å låse opp.

 

Hvis hun ville bli tatt, holdt hardt, dunket mot veggen med makt og press – da gikk hun opp til Jonas. Han elsket å bli brukt som en sexleketøy med puls. Hun lot ham aldri komme uten tillatelse, men hun ga ham alltid inntrykk av at det nesten skulle skje. Hun kunne ri ham til han skalv og tryglet, så klatre av og gå i dusjen alene. Hun visste han satt der etterpå, svett og frustrert, med et hjerte som banket like mye av ydmykelse som lyst.

 

Venninnene hennes visste om det. Spesielt Thea og Karoline. De hadde vært med på en vin-kveld og sett hvordan hun snakket om guttene – med eierskap, ikke kjærlighet. Thea hadde spurt:

 

– Og de godtar dette?

 

Nadia smilte.

 

– De elsker det. Mer enn de forstår selv.

 

Senere den kvelden, da hun satt i sofaen med et glass rødvin, og Jonas masserte føttene hennes på gulvet mens Mads vasket kjøkkenet i stillhet, lo Karoline stille og sa:

 

– Du lever faen meg drømmen.

 

Det hendte at hun inviterte Thea til å velge hvem hun ville leke med. Thea foretrakk Mads – hun likte å være den som kommanderte i rolig tempo, og Mads var hennes perfekte redskap. Nadia likte å se det – hvordan han lå med bena spredt og tungen i arbeid, mens Thea lente seg bakover og grep tak i håret hans. Etterpå ba hun ham slikke dem begge rene. Det gjorde han, med en iver som nesten var rørende.

 

En kveld valgte hun å ta dem begge på én natt.

 

Først Mads – et langt, sensuelt spill. Hun bandt hendene hans, satte seg over ansiktet hans og sa ikke ett ord. Bare lot ham jobbe. Hun kom to ganger, tause og dype orgasmer som fikk henne til å skjelve. Hun klappet ham lett på kinnet etterpå og sa bare:

 

– Flink gutt. Men ingen belønning i kveld.

 

Så gikk hun opp, fortsatt varm og dirrende, til Jonas. Han så henne komme inn med den dirrende kraften i hoftebevegelsen, og han visste. Hun satte seg på ham, uten et ord, red ham med rytme og tyngde, grep tak i brystkassen hans og stønnet navnet hans idet hun kom – og da han nærmet seg klimaks, klasket hun til kinnet hans og sa:

 

– Ikke nå. Hold det inne. Hvis du elsker meg, holder du det inne.

 

Og han gjorde det. Hun elsket makten i det – hvordan hennes kropp kunne ta, kreve, eie og bestemme. Hun lå i sin egen seng etterpå, naken og mettet, og hørte dem begge puste på hver sin etasje. Begge hennes. Ingen av dem med frihet til å eie henne. Bare til å tjene.

 

Hun sovnet med et smil.

 

Og neste morgen var det bare én ting hun visste med sikkerhet: Hun hadde to menn, to rom, og uendelig mange valg. Hun kunne velge hvor hun ville ha orgasme, og hvem som skulle få kjenne håp – og hvem som skulle vente. Det var hennes hus. Hennes regler. Hennes nytelse.

 

Og det var akkurat slik hun ville ha det.