BigMomma

Bergen her og.

Hei. Det er deilig sommer, lite klær.og.mye lyst i luften. Derfor lurer jeg på, hvordan synes dere det er greit å få avslag? Jeg har en kamerat som har flørtet mye med meg, mens jeg har prøvd å holde litt distanse til. Vi har tekstet en del og tatt et par kaffe sammen. Jeg vet at han har veldig lys, men jeg er ikke der. Selv takler jeg å høre at "dette føles ikke rett", men litt verre når man skal si det selv. Hva synes dere? Bm

Takker for den :-P Skjønner bare ikke hvorfor reaksjonene mine er slik jeg vil de skal være.

Hei Jeg har en liten nøtt og komme med her inne, og håper noen som har vært gjennom tilsvarende kan gi meg et godt svar, gjerne på PM om du vil. Det har seg slik at for et par år siden bestemte min mann og jeg at vi ville prøve et åpent forhold. Vi har tidligere hatt våre hverdagsutfordringer og opplevd utroskap, men fortid er fortid. Å åpne forholdet var i utgagnspunktet aldri noe jeg hadde tenkt på. Han la det fram at han tenner på meg med andre menn, men at han i utgangspunktet ikke hadde noe sterkt behov selv. Hans grenser er mye mer utvidede enn mine, enn så lenge. Jeg har alltid vært en person med sterk fantasi og synes dette er lov når man har sex, jeg er altså ikke opptatt av såkalt "emosjonelt utroskap". Har de siste årene lest mye om åpne forhold og fordeler og fallgruver. Og kommet fra til at jeg er helt enig i tanken om at mennesker ikke er ment å være monogame fra naturens side, og at elsker man noen dypt nok og forholdet er stabilt og trygt så er dette en fantastisk ting for et par å begi seg ut på. De gangene det har funket for oss begge to, har det funket veldigveldig bra, og det vil jeg ha mer av! Jeg vet og at forholdet vårt er sterkt nok til å takle disse utfordringene, hvertfall fra min side, men tror han er veldig usikker på meg der, pga mine ekstreme reaksjoner. Jeg er veldig opptatt av at det skal være likevekt i et forhold, dermed synes jeg heller ikke det er aktuelt at bare jeg skal få lov. Det vil ikke min samvittighet takle. Nå har vi begge hatt erfaringer som er både positive og mindre positive, vi har bla annet kommet fram til at venner er offlimits, det blir for komplisert. Problemet mitt er at jeg får helt ekstreme reaksjoner når jeg først reagerer på noe. Han har nå funnet en venninne, som han liker som person, har det gøy med og har hatt god sex med (en gang). Dette er en jeg ikke kjenner, men som høres hyggelig ut. Han vil nå besøke henne utenbys igjen, noe jeg sier er greit. Jeg ser hva det gir ham av positivitet og glede, og unner han dette av hele mitt hjerte. Eneste skåret i gleden er meg. Jeg blir fryktelig redd for at det skal oppstå følelser dem i mellom og utrygg. Vi har klare greie regler på at alt diskuteres åpent og at om det oppstår følelser så prater vi om det og ev sier stopp, så opplever ikke at det er kjernen til problemene mine. Jeg ser at usikkerheten kommer fra min egen selvfølelse og egenverdi og at jeg projiserer (oi, det var et flott ord) dette over på deres relasjon. Men jeg klarer ikke la være, når tankene løper løpsk, så går det rett til helv*** og jeg klarer ikke selv stoppe dette. Jeg legger ned teite regler som at "du får ikke kosesove med henne etter sex", aller helst ikke sove i samme seng etterpå osv. Ja, vi vet begge at regler må vi ha og at disse kan endres, oppstå eller taes bort underveis. Han sier at det er greit at jeg sier slikt og at han skal respektere det. Der føler jeg at han har en undertone som sier at jeg begrenser han for mye, men kanskje er det bare "noiaen" min som overskygger......? Men jeg vet at det skuffer han når jeg legger slike begrensninger, som jeg jo selv også egentlig synes er ganske teite. Og så snart jeg har fått lagt fram det jeg gnager på, så roer jeg meg og kan finne en middelvei. Problemet er bare da at jeg føler jeg har sådd den utryggheten i han, og han begrenser seg som følger. Jeg vet det er ubehagelig for han at jeg blir slik, men prøver jeg å stenge det inne, blir det verre for meg. Sier jeg det til han, blir det verre for han... En virkelig ond sirkel føler jeg. Jeg ønsker selv å bryte ned alle grensene mine, slik at jeg kan føle meg trygg, fri og lykkelig og gi hverandre all glede vi kan i livet. Men foreløbig er jeg tre skritt fram og to tilbake i alt jeg sier ok til. Er det noen som har vært borti lignende? Hører gjerne alle synspunkt, kanskje med unntak av krisescenarioer hvor ekteskap blir ødelagt pga åpne forhold. For oss er det uaktuelt at vi skal gå fra hverandre pga dette, til det har vi det for godt sammen. Vil gjerne høre fra dere, hva hadde dere tenkt og gjort i en slik situasjon? Om dere har erfaring direkte fra dette så setter jeg pris på om dere deler. Bm

auda...Blåse på?

Hei Tenkte jeg skulle legge ut en annonse her som jeg synes er noe uvanlig, men kanskje det bare er meg som går lenger enn jeg trodde jeg hadde i meg. Og det er jo alltid bra. Jeg ønsker nemlig og låne ut min mann til en villig jente. Vi har flere ganger diskutert dette, og han mener det ikke bare er og finne seg en jente på byen. Selv mener jeg det ikke stemmer og at vi jenter faktisk kan være ganske lette om vi føler oss okay og trygge. Han sier hvertfall at han ikke har det i seg og bare finne en på byen og bli med hjem, det er mye lettere for jenter (den ser jeg jo). Så derfor ønsker jeg og gi ham opplevelser han sent vil glemme, forhåpentligvis. Min mann er middels høy, mørk og kraftig bygget med en god miks av muskler og mykhet, kan sende bilder om ønskelig. Han er en gentleman men røff og bestemt når det trengs.Han kan snakke for seg og få deg til å føle deg spesiell. Det beste han vet er å seg meg, eller deg;) ha det godt. Selv er han veldig utholdende, og jeg ønsker ham en jente som kanskje kan ta ham til nye høyder, noe jeg til tider ikke klarer. Det mest spennende hadde vært og sende ham ut på noe uten at han vet det selv, men siden han har profil her inne så er vel den sjansen borte når han ser innlegget mitt. Han er hetro, men han liker at kvinnen er i sentrum, så tror ikke han har så mye i mot om dere blir tre (det har vi prøvet og det var en hit). Selv mener han at han er under middels utstyrt, men etter at vi begynte å leke oss, så har jeg ennå ikke fått meg noe større. Så min konklusjon er at han er litt over middels utstyrt. Høres dette ut som noe du kunne tenke deg og hjelpe oss med, så send meg en pm. Jeg venter hvertfall i spenning. BM

Hei igjen. Takk for svar, ser at jeg må snoke mye mer rundt inn på forumet her blir en lang natt.

Hei alle, Har sittet og lest litt historier om hvordan andre par har startet denne "livsstilen", og kjenner meg veldig igjen i mange av historiene. Så tusen takk til alle dere som deler:) En ting jeg lurer litt på, er hvilke relger dere har eller hadde i begynnelsen? Vet at dette er veldig individuelt, men litt kjekt og høre. Min mann og jeg har nettopp startet dette eventyret, og foreløbig har det vært litt kleint, deilig, litt dumt, turn on og veeeeldig spennende. Regner med at man trenger og prøve og feile litt, men setter pris på synspunkter. BM